I stillheten høres bare en fin, klar lyd av vann; fuktighet samler seg til dråper og faller ned i den lille jettegryta i fjellet like ved stien.
Grusveien tar oss østover forbi velforeningen sitt hus og idrettsbanen før den erstattes av en bred, lettgått sti. Vi rusler innover i en skog der bakken er dekket med et tykt lag brunt løv som røper at det er mange eiketrær i området. Etter hvert går vi gjennom et frodig daldrag; her i «Skottet» er det lunt hele året. Som et bevis på det kommer noen mygg flyvende på skrå over stien, mens markjordbærplantene lyser opp og trosser kulda med sine irrgrønne blader.
Vi rusler gjennom en kjempestor spylerenne og krysser over plenen nedenfor noen hytter før ferden går innover i skogen igjen. Etter å ha passert en liten jettegryte snirkler stien seg opp over en steinur. Ganske snart kommer vi til et kryss med skilting mot Vegen. Her holder vi til venstre og går på oppdagelsesferd gjennom en smal klove. Bergveggene reiser seg på begge sider, og på bakken er blåbærlyngen herlig grønn. Ved stien ligger en hvit trestamme som er hul inni – et spesielt og spennende fotomotiv! Kort etter går ferden opp i fjellsiden med hjelp av et tau, og deretter rusler vi videre utover fjellet. Ved et åpent platå med fin utsikt over Vauerkilen slår vi oss ned for en liten rast under en lav novembersol som varmer deilig.
Vi går tilbake til stikrysset og velger stien mot Vegen for å komme ned til Tuten – en smal kile med sandstrand og brygger ut i Vauerkilen. På den andre siden av stranda, i enden av asfaltveien, viser et enkelt skilt at stien fortsetter opp i fjellet. Her tar vi også en avstikker fra hovedstien; den fører ut på fjellet til venstre på toppen av bakken. Her ute står en fin rastebenk, og fra den åpne fjellknausen ser vi over Vauerkilen mot Vesterøy, og østover mot Søsterøyene der ute i havgapet.
Tilbake på hovedstien går ferden videre til Stensdalen naturreservat; en helt spesiell verden med høye, ranke, nesten kvistløse løvtrær i et skjermet område mellom to høye bergvegger. Oppe i den ene veggen henger en stor, løs stein, og på bakken under ligger andre eksemplarer; det er ikke til å unngå å lure på når den som fortsatt ligger der oppe har tenkt til å komme ned. Inntil fjellet på høyre hånd har allerede noen store steinflak rauset ned fra oven, og bak det ene finner vi en tunnel som vi kan rusle gjennom. Spennende!
Stien tar oss ned gjennom skogen, forbi et veltet tre der en soppkoloni har etablert seg på den mosegrodde stammen, og fram til takrørbeltet i en liten kile. På høyre side helt nede ved vannet er det et tau som gjør det mulig å klatre opp den bratte fjellsiden. (NB! Dersom du ikke kan eller vil klatre, går du isteden tilbake til stranda i Tuten og følger veien nordover herfra, se stiplet alternativ rute på kartet helt nederst.) På toppen fører stien oss ut til et fjellplatå i vest, og herfra får vi nydelig utsikt mot landet på den andre siden av fjorden. I lav, gyllen ettermiddagssol ser det nesten ut som om holmer og skjær står i brann. Havet er kraftig blått, og midt der ute i det blå, mellom gyllenrøde holmer og skjær, lyser en liten seilbåt blendende hvitt i kveldssolen.
Et smalt tråkk tar oss videre; vi går et kort stykke mot nord, ned en liten fjellside og ut på en grusvei. Her tar vi til venstre og rusler ut til asfaltvei, som vi følger fram til krysset «Ringfjellet». Her tar vi nok en gang til venstre og følger veien Tuten mot nord. I neste kryss kommer vi inn på Papperveien, der vi kan ta til høyre for å gå direkte tilbake til Laenga og bilen. Vi velger imidlertid å slå inn på den smale veien til venstre. Den fører forbi en værbitt låve, passerer avrundede bergvegger og smyger seg gjennom klover med koselige hvalerhus i små hager før den til slutt tar oss gjennom en smal passasje; det er bare såvidt veien får klemt seg forbi fjellet. Så ser vi ut over Seiløysundet. I fjellet ved brygga finnes flere jettegryter, og lenger inne i sundet speiler en rød sjøbu seg fredelig i vannet. Helt fantastisk stemningsfullt!
Bildene under: Utsikt mot Seiløy over Seiløysundet hhv. om høsten, vinteren og våren
God tur! 💚
Turfakta
Lengde: 5 km
Lettgått sti gjennom spesielt og særpreget kystlandskap. Naturreservat med svartor-strandskog i Stensdalen. Utsiktspunkter og rastebenk. Egnet for godt førlige da det er bratte fjellsider et par steder på denne ruten; begge steder er det montert tau beregnet på opp-/nedstigning. Uegnet for barnevogn, bruk bæremeis eller -sjal til de minste.
Veibeskrivelse
Kjør fra Fredrikstad mot Hvaler; følg fv. 108 ut over Hvalerøyene til Vesterøy. Ta av ved skilting mot Hauge og Utgårdskilen. I krysset «Neset» svinger du til høyre mot Papper. Følg Papperveien videre der den krongler seg utover langs kysten. Etter ca. 2,6 km tar du til venstre inn på veien Laenga. Følg veien rett fram til p-plassen ved det gamle idrettsanlegget og velforeningen sitt hus. Google Maps lenke til parkeringen finner du her. Koordinater til parkeringen: UTM33 N 6559695 Ø 263076.
Turen begynner med å følge grusveien østover forbi velforeningens hus og idrettsbanen, og inn i skogen.
turperler 