Dagen er lys og åpen, med glitterstrødd vann og herlig grønt bjørkeløv. Ute på mudderbankene i Hålkedalskilen holder fuglene leven. Hvem skulle tro at vi går på tur like inntil et renseanlegg og en gjenvinningsstasjon?
Vi rusler inn mot miljøstasjonen og svinger inn på merket sti som snor seg østover langs Hålkedalskilen og etterhvert innover i Hålkedalen. På en liten fjellknaus ligger Ekohuset, som er åpent på sommeren; her vises en interaktiv utstilling der man kan lære mer om natur, miljø og miljøsmarte energiløsninger.
Et smalt tråkk fører forbi takrørskogen og ut på noen lange, gresskledde mudderbanker der vi ser fugletårnet i grønsken i det fjerne. Fuglene som vasser rundt ved bredden letter og søker tryggheten lenger ute på grunnene i det vi passerer, og det går ikke lydløst for seg. Snart kan vi kanskje ta en nærmere kikk på dem fra fugletårnet?
Stien svinger opp på en liten fjellknaus og gruset løype tar oss opp mot og langs gjerdet rundt renseanlegget. Det lukter tang og tare blandet med ymse lukter fra avfallsdeponiet; en spesiell og karakteristisk lukt. Stien fører oss ned til og over en grønn liten gresslette med rastebenker. Så dukker vi inn i vegetasjonen og omsluttes av alt det myke, grønne bladverket under et dryss av vakker fuglesang.
Stien passerer ganske snart fugletårnet og en liten lysning i skogen der det er plassert ut fôringsstasjoner. Idet vi kommer til syne på lysningen letter utallige småfugler fra spiseplassene. Et ekorn har også oppdaget oss, og det hopper i lange byks oppover trestammen, for deretter å kikke mistenksomt ned på oss fra en gren høyt der oppe.
Ganske snart rusler vi forbi et område med gammel strandeng og kommer inn på en grusvei der sandfirfislene trives. Flere tiltak har blitt iverksatt for å legge forholdene godt tilrette for den utrydningstruede arten. Den gammeldagse grusveien er utrolig nostalgisk der den bukter seg mykt gjennom kulturlandskapet, omgitt av mosegrodde steinhauger, langstrakte jorder og skogholt med varmekjære løvtrær.
Merking viser vei inn til venstre, og den siste delen av turen følger vi stien gjennom en frodig, rik skog med mange ulike treslag og et teppe av hvitveis som brer seg utover mellom trestammene. Her har gamle trær fått stå på rot, noen av dem har etterhvert veltet og er nå svært preget av tidens tann. Her liker mosen seg minst like godt som diverse biller og fuglearter; de gamle, døde trærne er faktisk fulle av liv!
Langs stien får vi informasjon om ulike treslag, om skogens verdi og om hva en nøkkelbiotop er. Denne siste delen av naturstien er en fredelig ferd gjennom en vakker skog, selv om vi tidvis går parallellt med bilveien. Flere stier svinger av fra hovedstien, men vi holder i stikryssene til høyre, i retning Ekohuset. Etter en stund er vi tilbake på gressletta ved naturstiens begynnelse og følger egne fotefar tilbake langs gjerdet rundt renseanlegget. Deretter slår vi inn på den brede grusstien nordover. Løypa følger gjerdet rundt gjenvinningsstasjonen. Etter turen gjennom det vakre landskapet føles det absurd å kikke inn på alle bilene som kjører i kø for å dumpe lass etter lass med skrot og avfall: det er en skikkelig tankevekker.
God tur! 🍀
Turfakta
Lengde: 3,5 km
Grusvei, sti gjennom gresseng og skog. Klopper. Fugletårn. Natursti og «planetsti». Ekohus med sommeråpen, interaktiv utstilling. Mer info om Ekopark Strömstad finner du på www.stromstad.se.
Veibeskrivelse
Følg E6 nedover i Sverige og sving inn mot Strömstad. Ta til venstre inn på vei nr. 176 i rundkjøringen ved Euro Cash. Kjør over jernbanelinja; følg skilting mot Saltö og Tjärnö. Ganske snart får du skilt merket Ekopark Strömstad på venstre hånd; her er det også en stor parkeringsplass for besøkende. Google Maps lenke til parkeringen finner du her.
Turen begynner med å følge stien inn mot renseanlegget og gjenvinningsstasjonen, og deretter ned mot Ekohuset og Hålkedalskilen.
turperler 